Inspirasjon
3.1.2017
Drømmen om helsvensk møbelproduksjon er ikke lenger bare en visjon. Det nyetablerte varemerket verk viser at det er mulig å produsere en hel møbelkolleksjon med kun innenlandske råvarer og lokal arbeidskraft. Men veien dit har vært humpete, og motargumentene har vært mange, sier Simon Anund, kreativ leder i Verk.
Å lansere et nytt varemerke og en helt ny møbelkolleksjon er ingen liten sak. Å legge til følgende krav - lokalt produsert, bærekraftig og genuint - er som å stikke kjepper i hjulene.
- De fleste var skeptiske, og noen mente at ideen vår var umulig å gjennomføre. Andre ville kanskje ha gitt seg her, men vi ble ganske kampvillige", sier Simon Anund, kreativ leder hos Verk.
Det er en solid første kolleksjon Verk nå presenterer: spisebord, benk, stol, lenestol, sofa, sofabord, hylle, ullteppe og glassvase. Alt er laget av svenske råvarer - fra det økologisk garvede skinnet til sofaens trekk i texelull. Glasset er håndblåst ved Stockholms glasbruk på Skansen, og teppet er vevd i Bollnäs av svensk ullgarn fra Filtmakeriet i Kilafors. Verk har også samarbeidet med et finmekanisk firma for å utvikle en egen skrue i svensk stål.
Designerne som har designet Verks første kolleksjon, er David Ericsson, Linn Fredlund, Mia Cullin, Joacim Wahlström, Nils Ahrenberg og Gustav Winsth.
- "Vi er utrolig takknemlige for at nesten alle vi ønsket å jobbe med, tente på ideen og sa ja. Det er litt av et sjansespill for en designer å starte et samarbeid med et helt uetablert selskap, og det er også ganske ekstremt å utvikle en hel kolleksjon fra bunnen av, slik vi gjorde. Det var viktig for oss å finne designere med de rette ferdighetene, men like viktig var det å kunne inngå kompromisser og samarbeide. Vi er veldig fornøyde og stolte av resultatet", sier Simon.
Til å begynne med gikk arbeidet ut på å kartlegge og utforske terrenget for å se hvordan en svensk produksjon kunne fungere - fra start til slutt. De hadde sine mistanker om at svensk produksjonsindustri ikke var i sin fordums prakt, men de var ikke forberedt på hvor lite som faktisk var igjen i form av industri og foredlede innenlandske råvarer.
- Selv om 70 prosent av landet vårt er dekket av skog, importerer vi foredlede treprodukter, blant annet til møbelindustrien. Vi har heller ingen svensk finérproduksjon, og svenske skruer kan ikke kjøpes av sluttkundene. Det finnes knapt svenske pigmenter og ingen svenske tekstiler. Jeg trodde naivt at vi i det minste hadde svensk linnegarn og lin, men det har vi tydeligvis ikke hatt på 50 år, så det var en ekstremt vanskelig prosess å løse tekstildelen", sier Simon.
- Mia Cullins sofa måtte trekkes med noe, men det var vanskelig å finne alternativer til kaldskum og plast. Etter mange samtaler og omfattende research ble vi anbefalt å bruke texelull, som har selvutvidende egenskaper, noe som gjør det perfekt til møbeltrekk. Og hvordan lager man en innerpute uten stoff? Løsningen ble å produsere vår egen nålefilt i 100 prosent svensk saueull, som fungerer godt som et alternativ til et grovere stoff", fortsetter Simon.
En stor del av Simons arbeid handler om å se muligheter i det tilsynelatende umulige. Han har engasjert seg i en rekke prosjekter for å finne og utvikle nye bærekraftige materialer å jobbe med.
- Et av prosjektene Verk er involvert i, går ut på å utvinne pigmenter fra svenske alger, i en annen gruppe jobber vi for å utvide svenske sagbruk for svensk løvtre, og vi er i dialog med Svenska Hampaförbundet i håp om å kunne bidra til å utvikle hamp til tau, snorer og tekstiler. Vi ser også på muligheten for å investere i et eget ullgarnspinneri. Det er rett og slett mange spor samtidig.
Det er ikke noe enkelt prosjekt å forsøke å endre vanemessige atferdsmønstre, og prosessen er full av utfordringer. For Verk ble det en utløsende faktor å hele tiden stille spørsmål til seg selv og andre aktører i bransjen om hvorfor ting gjøres på en bestemt måte.
- "Man blir mer løsningsorientert etter hvert som man blir eldre, man må bare innse at det meste kan snus til ens fordel, selv om det til tider er veldig tøft. Det er rart, for til tross for alle utfordringene har Verk blitt akkurat det vi så for oss. Verk er dessverre helt unikt i dag, men forhåpentligvis vil flere aktører følge vårt eksempel og tenke nytt om hvor og hvordan de produserer sine "svenske" møbler, nå som vi har snudd trenden.