Carl Malmsten borde

Carl Malmsten var en svensk interiør- og møbelarkitekt og professor. Han var en stor tilhenger av stilen som ble kjent som The Swedish Grace.

Carl Malmsten ble født 7. desember 1888 i Stockholm og var en svensk interiør- og møbelarkitekt og professor. Han vokste opp i et borgerlig miljø på Blasieholmen midt i Stockholm og tilbrakte somrene på en herregård i Bergshamra. Faren hans var en fremtredende lege og bestefaren en kongelig lege. Carls mor var datter av grunnleggeren av Grand Hôtel i Stockholm.

Selv om Carl ikke likte skolen så godt, ble han uteksaminert. Etter militærtjenesten led han av helseproblemer og tilbrakte en periode i Egypt, hvor han viet seg til kunstnerisk arbeid.

Tilbake i Stockholm fikk han plass som tømrerlærling i 1909–1910, og mellom årene 1911–1916 drev han egne studier og praktiserte på et arkitektkontor. Som møbeldesigner fikk Carl sitt gjennombrudd i 1916 da han som 28-åring vant første- og andrepris i interiørdesign for Stockholms rådhus. Ifølge ham selv skal dette være det første møblet han har designet. Prisen gjorde ham berømt og førte senere til stor etterspørsel etter hans møbler og innredning til «slott og hytter».

Gjennom praksis og nitid studier av møbler ved Nordisk Museum og på Skansen tilegnet Carl seg solid kunnskap om håndverkskonstruksjoner, møbelstiler og kulturhistorie. Sammen med hans egen iboende lidenskap for det genuint ekte og vakre, kom dette til å prege hele hans livsverk.

Carl Malmstens samarbeid med samtidige fagfeller og eldre arkitekter med prestisjetunge oppdrag som Stockholms Stadshus, Stockholms Konserthus, Tändstickspalatset, Ulriksdals Slott m.fl. kjente bygninger, gjorde ham berømt i vide kretser. Ragnar Östberg, Ivar Tengbom, Ferdinand Boberg tilhørte denne gruppen sammen med artister som Ivar Johnsson, Alf Munthe, Märta Måås-Fjetterström, Elsa Gullberg, Simon Gate med flere.

Carl Malmsten var en sterk tilhenger av den svenske klassisismen på 1920-tallet, også kalt The Swedish Grace. Han var imidlertid svært skeptisk til funksjonalismen og protesterte mot dette «dårlige programmet». I et brev beskrev han funksjonalismen som en finslipt, importert, antitradisjonell stil, mekanisk tørr og basert på falsk objektivitet.

Gjennom årene fulgte en rekke utstillinger, blant annet på Liljevalchs Konsthall og Röhsska Konstslöjdmuseet i Gøteborg i 1956. På utstillingen i Gøteborg ble det vist møbler for serieproduksjon og CM-møblene fikk sitt gjennombrudd for et bredere publikum. Omtrent sytti møbelmodeller ble produsert av de såkalte Nyckelbröderna eller Nyckelverkstäderna. Mange av modellene fikk typiske navn for Carl Malmsten, som Samsas, Hemmakvällar, Herrgården, Lata Greven og Jonas Love.

I forkant av sin 80-årsdag i 1969 laget Carl Malmsten sin siste store utstilling, retrospektive Rot och Krona på Liljevalchs kunstgalleri. Det var en oppsummering av skapelsen hans.

Carl Malmsten døde 13. august 1972 på Öland og er gravlagt på Vickleby kirkegård.

Carl Malmsten etterlot seg et arkiv som omfatter tusenvis av skisser, detaljtegninger, modeller og er en uunnværlig kulturarv. Det produseres fortsatt flere modeller i dag, hvor hans elskede pinnestol Lilla Åland nok kan regnes som hans absolutt fremste verk.